Stiftelsen Christian Radich forvalter på vegne av det norske samfunnet kulturarven og fullriggeren Christian Radich. Det er stiftelsens visjon og mål å gjøre det gjennom aktiv bruk av skuta i et samfunnsnyttige oppdrag som kan bidra til løse utfordringer knyttet til ungdom og utdanning/jobb. Christian Radich ble bygget i 1937 for å gi ungdom muligheten til å skaffe seg arbeidserfaringer, utdannelse og generelt retning i livet. Christian Radich etablerer i 2018 Windjammer as som sosial entreprenør og et ideelt selskap og en. Windjammer AS er eiet av Christian Radich, og har alliert seg med dyktige partnere for å sikre faglig kvalitet og profesjonell drift.

 

Windjammers «founder’s story»

En historie om mot, endringsvilje og et pågangsmot

 

Gründeren bak Windjammer, Vidar Pederstad, er selve manifestasjonen på et såkalt growth mindset, en terminologi gjort kjent av den amerikanske psykologen Carol Dweck. På norsk vil dette kunne oversettes med «et tankesett som fremmer endring», i motsetning til et «fixed mindset» som motsatt vil forhindre endring.

Er det tilfeldig at en mann med lang fartstid fra kommunikasjonsbransjen ble gründer av et livsmestringsprogram for unge i utenforskap, om bord på hele Norges seilskute, Christian Radich?

Ikke i det hele tatt, når du forstår sammenhengen mellom kommunikasjon og utvikling av merkevare innenfor havnæring, og kobler på den personlige egenskapen «growth mindset», som gjennomsyrer identitet og væremåte. Ikke minst hvis du ser nærmere på den raske utviklingen av Windjammer, fra et lite frø til en etter hvert ganske stor sosial entreprenør som har bidratt positivt inn i livene til over 550 ungdom i utenforskap, fra 2018 til starten på 2023. På den måten kan man nesten si at Vidars identitet er lik Windjammers identitet, og at det er vanskelig å skjelne hvor grensegangene går.

Ikke engang en pandemi kunne hindre fremgang for Windjammer, og det var viktig for Pederstad å være en av aktørene som holdt hjulene i gang når nesten alle tilbud for målgruppa var stengt. Man kan vel gå så langt som å si at det nesten aldri var noe tema å ikke gjennomføre, med alle hensyn og endringer som måtte til, så klart.

La oss gå noen år tilbake og forklare litt av bakgrunnen til Pederstad, som omtaler seg selv som en som «nesten alltid har rukket opp hånda», helt fra han selv var elevrådsformann, til han ble FAU-leder for egne barn under deres skoletid, og brukte atskillige påsker som ansvarlig for matlaging til over 160 ungdom på påskeleir på Gol. Det skorter altså ikke på engasjementet for barn og unge, og som han selv sier «Jeg er et følelsesmenneske som alltid har vært opptatt av at folk rundt meg skal ha det bra!»  Det kan alle som jobber med og kjenner Vidar privat skrive under på at stemmer.

Tilbake til den røde tråden i karrieren som la grunnlaget for ideen om Windjammer – et livsmestringsprogram for unge i utenforskap:

Det første Vidar trekker frem som har vært en gjennomgående driv for han igjennom hele hans karriere, er konseptutvikling. «Det å bygge helheten, fra ingenting, til det blir et varemerke med masse ulike elementer og mennesker som er eksperter på sine funksjoner.» sier Vidar, mens det stråler engasjement av øynene. Å utvikle konsepter og varemerker med mange ulike elementer, utfordringer og rask vekst er ikke nytt for Pederstad, og det merkes også i hans daglige lederstil, med hans evige optimisme og pådriv, at han har seilt i motvind før og ikke lar seg skremme av en storm eller tre.

Han ledet kommunikasjonsbyrå Gazette, og deretter satte han kursen over mot det maritime som leder i SAY, kommunikasjonsbyrået for maritim næring og deretter i Nor Shipping. Der startet han som innleid konsulent, og endte opp med direktørjobben hvor han snudde skuta fra en forutsigbar repetisjonsøvelse til et «must attend»-arrangement i løpet av få år.

Vidar forteller om sin tid i Nor Shipping, som eies av Nova Spektrum (tidligere Norges Varemesse). Der var han ansvarlig for en snuoperasjon og bidro at Nova Spektrum fortsatt eier og driver en av verdens viktigste møteplasser for havnæringen, en gullgruve for Nova Spektrum og for Oslo som arrangørby.  I denne prosessen fikk han også ideen om å samle havnæringene; maritim, shipping, offshore og havbruksnæringen, i kampen for å tiltrekke seg skoleungdom og studenters oppmerksomhet. En av utfordringene i shippingbransjen som ble tydelig for Pederstad var uforutsigbarheten i markedene, som resulterte i at det ble utfordrende å rekruttere unge folk til bransjen.

Og der ble egentlig det første bittelille frøet til ideen om dagens Windjammer sådd, ved å skape en unik plattform og møteplass for skoleelever, «Ocean Talent Camp», for å tiltrekke ungdom mot de ulike havnæringene, eller «Ocean Industries», en term som Vidar etablerte under hans tid som direktør i Nor Shipping.

 

Gammelt skip fylt med innovative løsninger

Så når direktørjobben i Stiftelsen Christian Radich ble hans i 2017, da begynte tankene fort å spinne rundt mulige konsepter for å aktualisere driften av den ærverdige seilskuta. Og hva er så formålet med driften av et gammelt seilskip?

Jo, det handler om å ivareta den viktige kulturarven etter seilskutetida, og som Vidar påpeker «Det var jo faktisk Norges storhetstid! Så det å få bidra med å ta vare på det lille som er igjen etter den epoken, ser jeg på som et ærefullt oppdrag.»

Skuta hadde jo i mange tiår operert som skoleskip i ulike former, og når den nye direktøren begynte å dykke ned i materien og ble klar over omfanget av utenforskap blant unge i dag, da var ideen om Windjammer født. Ideen var å lage et livsmestringsprogram for unge mellom 16-25 som har droppet ut av samfunnet og «sitter fast» hjemme, eller er i risikosonen for å droppe ut.

Programmet retter seg først og fremt mot de ungdommene som er lengst unna å fullføre ordinær videregående opplæring, skaffe seg praksis eller jobb. Gjennom Windjammer kan Stiftelsen Christian Radich både ta vare på kulturminnet, gjøre en enorm forskjell i unge menneskers liv og spare samfunnet for store kostnader, ved å endre deres narrativ og evne til å ta tak i eget liv.

Og etter fire år med drift av programmet ser han tilbake på 17 gjennomførte programmer med over 550 ungdommer totalt, hvorav 150 som deltok på tross av en pandemi, og i år gjennomføres 6 programmer i året for første gang!

Det betyr ikke at utfordringene har vært få, og svaret kommet ganske kontant på spørsmålet om hvem som er den store bremsen for utviklingen av prosjektet: «Det er dessverre det offentlige og de rigide innkjøpsordningene. Tregheten i byråkratiet.».

Like kjapt kommer det fra Pederstad at «Norge er VERDENSMESTER i PILOTPROSJEKTER, men det er heldigvis i ferd med å snu til en tanke om mer langsiktig finansiering, istedenfor ett eller to år med pilotering, som ofte viser seg å ikke være lenge nok.»

Han påstår at dette har gjort han pessimistisk gjennom disse årene, men det er ikke lett å tyde pessimisme lenge av gangen i denne karens ansikt.

Hva er du mest stolt av under tiden hittil med Windjammer og som direktør for Stiften Christian Radich?

  • «Samarbeidsavtalen med NAV Tiltak Oslo, som krevde forskriftsendring og lang tids arbeid å få på plass.»
  • «At private stiftelser har utviklet seg og sett muligheter gjennom oss. Jeg mener vi har satt utenforskap på agendaen og at vi viser til en av mange mulige reparerende og forebyggende løsninger.»
  • «Radich har gått fra å ha 1 million i året i privat støtte i 2017 til 16 millioner i 2023. Det er allikevel en enorm jobb som ligger foran oss med tanke på finansiering av helt nødvendig vedlikehold av skuta, kulturarven, som er en gammel dame som krever sitt.»

 

Og når vil du være fornøyd med utviklingen av Windjammer?

  • «Når 60% av Windjammer finansiering kommer fra offentlige innkjøp av tiltaket» I oppstarten var målet at det offentlige etter hvert skulle ta over og fullfinansiere livsmestringsprogrammet, men dette er ikke lenger et mål, sier Pederstad. Han mener at det ligger en del muligheter i en kombinasjon av privat og offentlig finansiering, og at det i tillegg stiller strengere krav til Stiftelsen som leverandør av tjenester.
  • «Når vi gjennomfører 6 programmer i året med en bærekraftig økonomi og drift, og en stødig tilstrømming av deltakere og samarbeidspartnere», før han følger opp i kjent stil med visjoner om å utvide veridkjeden til Windjammer, med skalering av det nyetablerte Lettmatroskurset, flere maritime bedrifter som vil bidra med finansieringen av sin fremtidige arbeidskraft, videreutvikling av oppfølgingsprogrammet «Veien videre», hvor bedrifter sponser deltakelse til Windjammere og tilbyr de praksisplass i etterkant av gjennomført program. Og ikke minst den store drømmen om å etablere et Windjammer-senter på Akershuskaia.»

 

Med andre ord, en klassisk kommentar fra en direktør som drives av utfordringer og aldri blir helt fornøyd eller ferdig, fordi potensialet for endring til det bedre alltid er til stede.

Bakdelen med å være endrings og fremdriftsrettet, kan være at milepæler ikke feires, og derfor utfordret vi i forbindelse med denne artikkelen Vidar til å gjennomføre en markering av egentlig mange Windjammer milepæler i ett, på permanent basis. Nærmere bestemt en tatovering med logoen til Windjammer, som Pederstad lenge har ytret at skal skje «Når vi bare…»

Og dermed kan grenseovergangene mellom Pederstad og Windjammers identitet for alvor sies å være visket ut. Det kaller vi leder med hjerte for jobben!

Hei!

Vi forlot Oslo for en uke siden, med god hjelp fra Statsråd Abid Raja som kastet siste trossen før vi satte kursen ut mot Sandefjord. Etter et lite døgn ankom vi Beinkjær som eies av Johan Brandt hvor vi badet og fikk prøve SUP og koste oss i sola. Fra Sandefjord satte vi kursen mot Stavanger hvor vi skulle sette av Synne (Fundatum) og på dette strekket ble de fleste ganske sjøsyke, og vi var alle ganske glade når vi etter noen dager kunne «søkte dekning» fra havet i Lysefjorden hvor vi lå ganske rolig og fikk i oss mat igjen.

Nå er vi på vei nordover mot Nordkapp, og vi begynner å bli ganske lei åpent hav og vil se land igjen, så kanskje vi også får tilbake 4G dekning. Vi koser oss, spiser mye god mat og gleder oss til fortsettelsen.

Når man blir bitt av Christian Radich-basillen nytter det ikke å stritte imot. Selv ikke å ha vært med på WJ4, hvor vi havnet i karantene og kom hjem til et nedstengt Norge, kunne kurere meg. Så her er jeg igjen, på WJ5, på samme vaktlaget, 4-8, ja til og med i samme køya! Det er som å komme hjem, selv om det nesten bare er Jarlfryd og Fridtjof som er de samme av de faste. Men mannskapet er mannskapet – de er like hyggelige og dyktige enten de heter Fredrik eller Alexander eller Ella eller Line eller….

Skuta skinner nypusset og fin i høstsola her ved siden av Skuret. Vi har nettopp vært oppe i riggen så godt som alle sammen, de fleste høyere enn de trodde de skulle våge, og foran oss ligger eventyret. Bare besøket av statsråden «vår», Abid Raja, er overstått, og all provianten er kommet om bord, legger vi fra kai og setter kurs mot Entreprenørskjær i Sandefjord, som altså blir første stopp. Utfyllende rapport kommer!

For min egen del gleder jeg meg nok mest til kysten lengst mot nord, det blir usigelig spennende hva slags vind og vær vi får, men at vi får vind og vær er i hvert fall helt sikkert! Kast loss!!

Med en spent vennlig hilsen
Frivillig Mari Baalsrud

Vi er glade for å meddele at Windjammer Voyage 5 og 6 fortsatt går etter planen.

Etter en sommer fylt med seilaser langs Norskekysten med SeaNorway, er vi glade for å meddele at høstens Windjammer tokt går etter planen. Det blir to fine tokt, ett i september og ett i oktober som begge vil gå langs vår fantastiske kyst. Ruta er fortsatt under arbeid, men det legges opp til mange naturopplevelser og besøk til steder man ellers ikke reiser til.

Vi er allerede godt i gang med planlegging og møter med potensielle deltakere og frivillige til Windjammer Voyage 5 i september. Dette blir et tokt med ungdommer fra Oslo, gamle Østfold og gamle Buskerud. Voyage Leader er Jarlfryd som med et hjerte av gull som er større en vår galakse er noe å glede seg til for enhver som skal bli kjent med hun.

På Voyage 6 er det prosjektleder Siri som med 3 tokt bak seg hopper tilbake i rollen som Voyage Leader. Dette toktet vil bestå av ungdommer fra Vestfold og Telemark, Nordland og gamle Hedmark.

Det er mye å glede seg til i tiden fremover med Windjammer.
Vi har fått nye samarbeidspartnere hos kriminalforebyggende enhet hos politiet som arrangerer kurs for mannskap og frivillige om ulike former for rusmisbruk, tegn, symptomer og rustrender. Vi har også SMISO i Oslo som skal arrangere kurs om seksuelle overgrep, skadevirkning og hvordan møte folk på en traumesensitiv måte.

Med vennlig hilsen
Joachim Silkebækken, Jarlfryd Sletvold og Siri Elvsborg

Hei og hopp alle sammen!

Nå begynner det å nærme seg 2 måneder siden hjemreisen fra Voyage 4, og samtlige som var om bord kan vel si at at å komme hjem til et nedstengt Norge var ikke like moro som det er å være fri ute på havet.  Samtidig var det godt komme hjem til kjente og kjære etter nesten 6 uker ute på havet.
Etter hjemkomsten når det var tid for off-bording, og man ikke kunne møter, ordnet Fundatum en alternativ, men fortsatt bra avslutning over nett.

For oss på kontoret har det vært mye hjemmekontor de siste ukene, og lite sosial kontakt utenom noen få onlinemøter. Men nå er vi tilbake på skuret og klare for planlegging av seilaser i sommer og Windjammer tokt til høsten!

 

Med vennlig hilsen
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant

Hei og hopp alle landkrabber

«Nå har vi virkelig blitt en gjeng med sjørøvere/sjømenn!»

Vi forlot Normandiekysten 12.03 tidlig på morgenen etter å ha ligget ankret opp i et par dager.
Så kom nyhetene fra Norge om at alle som har vært utenfor Norden skal i 14 dagers karantene. Siden vi forlot fastlands Spania tidligere den uken ble det snakk om at vi kunne få godkjent karantenetid om bord istedenfor å måtte i ny karantene når vi ankom Norge.
Og for å unngå eventuell smitte i Nederland ble beslutningen tatt av Kaptein og ledelsen på kontoret i Oslo at helsen til mannskap, frivillige og windjammere skal prioriteres og vi seiler skuta rett hjem til Oslo, og får godkjent våre, da, 14 dager om bord som karantene. Stemningen om bord sank drastisk i det noen av de som var veldig klare for å reise hjem fikk beskjeden om at vi skulle seile i 8 nye dager, istedenfor de planlagte 2.
Men mange ble gira for å få lov å seile enda en uke hvor skulle krysse både Nordsjøen, Skagerrak og seile inn Oslofjorden. Og med mange i godt humør hjalp de hverandre til å akseptere at vi ikke kunne gjøre noe med denne situasjonen og vi måtte bare gjøre det beste ut av det.
Det har vært både tårer og latter over situasjonen, men nå er alle med godt mot og virkelig klare for å ta i litt ekstra for at vi skal komme oss fortest mulig inn til Oslofjorden til rolig sjø hvor vi kan bli ferdig med alt av vasking og workshops. Det har også vært noen følelsesladde dager, hvor folk er slitne og lei, men samtidig har vi en skute som skal styres og seil som må settes. Alt i alt har de klart det helt fenomenalt bra og de har overrasket oss og seg selv hver dag!

Det er en samlet flokk med windjammere som nå er i gang med HOVIS innerst i Oslofjorden før vi fortsetter med noen workshops, off-boarding og noen siste timer med sosialt samvær vi vi legger til kai i Oslo på fredag.

Med vennlig hilsen
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant

 

Hei og hopp alle landkrabber!

 

Nå begynner vi å nærme oss reisens slutt her på Windjammer Voyage 4. Det har hittil vært 31 utrolige dager, 744 lærerike timer og alt i alt en reise på både innsiden og utsiden få kunne forvente. De er en gjeng med fantastiske ungdom som stiller opp for hverandre, trøster hverandre og hjelper til så godt de kan der det trengs. De har seilt i solskinn med blikkstille vann sammen, men også i storm hvor været ikke er like behagelig. De har ligget på dekk og solt seg, men også stått på utkikken i ullgenser og fryst. De har stått i stormen i samlet flokk og fått satt de seilene som må settes, og berget de som må berges.

Nå har vi ligget ankret utenfor Normandie kysten i to dager hvor vi har fått vasket litt, hatt et foredrag av Kapteinen om D-dagen 6 juni 1944, som skjedde nøyaktig der vi lå ankret opp. Det har vært snakket om at det var en spesiell følelse å høre hva jevnaldrende ungdom gjorde for å forsvare landet sitt for 76 år siden, mens vi kunne slappe av og nyte litt ro og stillhet før vi fortsetter våt ferd oppover den Engelske kanal mot Nederland.

Nå er det kun to døgn igjen til vi ankommer Ijmuiden, og noen gleder seg mens andre har mest lyst å bli om bord.

«De har utviklet seg virkelig bra, og jeg er utrolig stolt av dem! Det har vært mye opp og ned, men nå er det bare fremgang. De er fenomenale og dyktige hele gjengen» – Ugle

Med vennlig hilsen
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant

Hei og hopp alle landkrabber!

Når vi ankom Ponta Delgada startet vi dagen med skutas etterlengtede HOVIS – hovedrengjøring. Det var pussing av messing, vasking av doer, vasking av banjer og skrubbing av dekk som sto på dagsplanen. Alle fikk hver sine områder og alle windjammerene jobbet fantastisk, og skuta har nesten aldri vært like skinnende ren som den var etter en 31 par effektive hender vasket henne ned. Når HOVIS var godkjent av Båtsmann og Sersjant ble det tid til litt etterlengtet fritid med fast grunn under beina. De aller fleste tok turen inn til byen og utforsket Ponta Delagas mange små gater og cafeer, mens andre benyttet sjansen til å få slappet av litt aleine om bord. Dagen etter hadde vi en felles utflukt med buss og guide rundt store deler av øya. Vi fikk se alt fra døde vulkaner, aktive vulkaner, mindre byer på øya og kanskje det viktigste for de fleste, fikk vi bade i varme kilder i en frodig botanisk hage.
Resten av tiden i Ponta Delgada gikk til fritid og workshops, siste dagen før avreise fikk vi også med oss byens start på årets karneval som betydde en stor vannkrig hvor mange sto oppi lastebiler og kastet vann ballonger på tilskuerne og på de andre lastebilene. Det var noen lærerike dager hvor alle har fått sett steder man normalt ikke ser i Europa.

 

 

Klokken 09:00 onsdag 26 februar satte vi kursen nordøst mot A Coruna i Nord Spania. Etter et par dager med rolig sjø og fint vær, fikk vi se den realistiske siden av Nord Atlanteren i vintersesong. Vinden tok seg opp, regnet kom og bølgemeterne økte. Men med godt humør og stå på vilje seilte vi gjennom været uten noen problemer. Alle windjammere har også fått prøve seg i forskjellige workshops der de kan få lære om forskjellige yrker på havet og på land.

 

 

Seilasen fra Azorene til Spania som etter planen skulle ta 7 dager, tok i vårt tilfelle kun 5 dager. I går (2. mars) kastet vi ankeret i en bukt i nærheten av kaiplassen vår, og her skal vi ligge til i morgen (4.mars) og bli ferdig med HOVIS og alt annet som skal være klart før vi får gå i land.

 

 

I kveld er det 3 retters messemiddag for alle windjammere, mannskap og frivillige noe som er til stor glede for oss alle.

 

 

Med sjørøver hilsen
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant

God dagen alle sammen.

Nå skal jeg berette for dere hvordan de to første ukene på windjammer voyage 4 har vært.

Vi ankom Madeira etter de to første dagene på sjøen fra Las Palmas og alle ble lamslåtte av denne flotte nydelige lysbelagte øya. Madeira hadde masse å by på. Store åpne torg til tettbygde smågater fulle av alle slags folk, boder, gatekunst overalt, store flotte steinbygninger og frodig grønn natur. Det jeg likte spesielt godt var den tjukke tåka som lå øverst på øya. Vår flotte uglefar Bengt tok med vaktlaget 4-8 på en sightseeing på denne flotte øya å viste oss rundt i Funchal. Vi lærte litt om historien bak øya, om folket der, kulturen og hva man kan gjøre når man har landlov. Byen er full av flotte syn og fristelser. Flotte gater lagt i fliser, trær overalt, lys hengt opp i trærne, butikker på hvert eneste hjørne og store høystrakte bygninger. Noe annet som er ganske interessant er hvordan de har bygd om for å takle de store flommene forårsaket av alt nedbør. De har laget store vannkanaler som går tvers igjennom byen som ligger under gata du går på. Madeira har stått sterkt siden 1500 tallet å byr på eldgammel kultur og avslappede holdninger, god arbeidsmoral og alle er stort sett ettersom jeg observerte alltid blid! De er kjent for Madeira vinen. De hadde masse hoteller og ett svært kasino. Madeira er ett flott turist sted for de som er ute etter å feriere med kvalitet innenfor drikkekultur, natur, sykling, seiling, god mat, trygge omgivelser og episk natur. Jeg kan trygt si at vi koste oss masse.

Fra Madeira har vi vært en hel uke på sjøen igjennom helt stille sjø til vind med 18m/s i kastene. Det har vært sol, overskyet og regn. Vi har vært igjennom alle slags situasjoner. Noe som er litt morsomt er at jeg fikk vite at jeg har familie der etter at vi dro.De siste ukene har vært tøffe, kunnskapsrike og det har vært en spirituell reise for oss alle. Hele gjengen jobber og står på fra natt til dag, mannskapet har tatt oss godt imot og stiller alltid opp der de kan. Det er alltid noen å prate med om det tøffe og det vanskelige. Men best av alt! Alle fikser det.

Alle har hver sin bakgrunn og historie som også byr på morsomme, kule og abstrakte historier og holdninger. De med høydeskrekk strekker seg opp i riggen heeelt opp til Røyl, alle med prestasjonsangst leder gruppa si med mot og viljestyrke jeg aldri har sett før. Vi har fått en god del med skryt og dette er vi alle stolte av. Vi bor tettpakka sammen nede på banjer alle mann, noe som naturligvis byr på utfordringer ettersom vi alle har forskjellige vakter, jobber og sover til forskjellige tider av døgnet. Vi alle har gått inn i oss selv og lært å ta hensyn til og respektere hverandre.

Jeg personlig har lært at jeg er mye flinkere og tøffere enn jeg trodde. Det er så deilig å se at både jeg og alle på 4-8 vakta får det til, er like blide, støtter hverandre og byr på morsomme samtaler under vakt. Jeg føler meg heldig som har fått være med på å bygge opp meg selv og de andre rundt meg. Motta og dele gode råd og sørge for at alle har det bra. Vår drit kule vaktleder Even er veldig flink til å lære bort, samle oss og spre godt humør. Alltid en spøk på lur og morsomme måter å se ting på.

Men det er ikke bare en dans på roser. Masse undergravde ting og følelser har kommet frem ettersom det ikke er noe sted å rømme, men det er bare sunt. Vi klarer oss bra og jeg er stolt av ALLE SAMMEN. Det kuleste jeg har vært med på så langt var å stå i drittvær imens skipet krenga mot babord på bakken og sto å halte og halte i vei. Alle sto på som faen å viste mot og styrke. Vi fikk det rett og slett veldig bra til. Vi fikk til og med skryt av Amelia vår kule, dyktige og tøffe båtsmann Om bord. Etter en lang og utfordrende uke på sjøen er vi ENDELIG ankommet Asorene på øya Sao Miguel Igjen ble jeg lamslått av den flotte arkitekturen og den vulkanske naturen.

Vi alle er slitne og klare for litt fritid ett par dager på Asorene.

I morgen skal vi på utflukt og jeg gleder meg masse til å se hva denne øya midt ute i Atlanteren har å by på!

Takk for meg med vennlig hilsen Christian Sandvik Engebretsen.

Hei!

Nå er vi langt oppi lufta på vei sørover, og ombord på flyet er det mange spente deltakere og frivillige som skal på sitt livs reise.
Windjammer Voyage 4 starter i Las Palmas, før vi skal til Funchal på Madeira, Ponta Delgada på Azorene, La Coruna i Spania før vi avslutter i Ijmuiden i Nederland!

Vi har med oss 31 deltakere som av forskjellige grunner har lyst på en ny retning i livet, og som allerede har vært igjennom on-boarding med Fundatum i Tønsberg og Oslo. Vi har også med oss 6 «ugler» som er voksne frivillige og 3 «papegøyer» som har deltatt i programmet før. Disse fuglene skal følge vaktlagene til deltakerne og være med de på vakt og i fritid ombord.

«Dette er ungdom som er tøffere enn toget og som skal gjøre endringer i livet sitt. Jeg får frysninger av hvor modige de er som tar tak og gjør noe positivt for seg selv» – Papegøye

 

Med vennlig hilsen fra cirka 10.000 fot over Europa et sted
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant