På grunn av noen uforutsette siste reparasjoner på verkstedet tilbragte vi dagen på land i Harlingen med blant annet et guidet besøk på Det Maritime Akademiet i Harlingen.

Sent mandag kveld mønstret alle Windjammerne på Christian Radich og det var en energisk gjeng som løp med full oppakning ned til havna der skuta lå fortøyd. Om bord ble de hilset velkommen av Kaptein Fridtjof Jungeling, de ble tildelt køyer, og det ble en tidlig kveld.

Tirsdagen tilbragte vi ombord med sikkerhetsøvelser og riggtrening – og mannskapet ombord var begeistret over å se hvor mange som føyk til værs i mastene allerede første dag!

Første etappe av seilasen startet onsdag morgen ut fra Harlingen i Nederland med kurs mot Cherbourg i Frankrike. Vi fikk allerede fra start ganske mye vind og det tok ikke mange timene før de aller fleste kjente mer eller mindre av sjøsyke.
Det ble et røft første døgn for veldig mange i stampesjø og vi så en helt enorm omtenksomhet og medmenneskelighet blant alle deltakerne, som vi rett og slett må ta av oss hatten for!

Torsdag morgen brakte solskinn og noe mindre sjø, noe som gjorde det mulig for noen å klatre i riggen og se på sola fra toppen av masta. Etter sol kommer ofte regn, og riktignok brakte fredagen med seg stiv kuling og deretter storm fredag kveld. Dette var en mektig opplevelse og alle var med ut for å se og føle stormen herje under kvelden og natten.
Ved ankomst til Cherbourg fredag formiddag hadde vi storrengjøring ombord, noe alle deltok i med stort engasjement og energi.

Nå nyter vi alle litt velfortjent fritid på land med besøk på Det Maritime Museet i Cherbourg og litt egen tid for deltakerne til å oppleve en smakebit av Frankrike, før vi i morgen tidlig setter kursen for Biscaya-bukta og La Corun̂a.

Det var en fryd å få være med på første etappe av Windjammer Voyage 1 og vi er en stolt gjeng som gleder oss veldig til fortsettelsen av toktet med denne gjengen!

Hvis dere vil følge med på ruta vår den kommende seilasen gå inn på til Christian Radich

Hilsen med vind i håret og smil om munnen
Siri Elvsborg, Voyage leader & mannskapet på Christian Radich

Foto av Jenny Than Tran og Erik Kristiansen.

Starten på en ny reise

Alt for mange unge står i dag utenfor utdanning og arbeidsliv. Deres evne til å stake ut en kurs i livet er satt på prøve.

For den enkelte kan frafallet fra videregående opplæring få store konsekvenser. Vi kaller det gjerne utenforskap, og passivitet er det første symptomet på en utvikling som for mange blir svært destruktiv.

Hvis passivitet er det første symptomet, hva er da problemet?

Mange jobber med hvordan vi kan angripe dette ved roten. Christian Radich har valgt å gå tilbake til sine røtter innen sosialt entreprenørskap.

Fullriggeren ble bygget av ildsjeler i en tid med mye fattigdom, men der inntektsbringende jobber til sjøs ventet på de som hadde den rette opplæringen. Skoleskipet ble attraktivt fordi det ga en helt konkret kobling mellom problem og mulighet.

I utviklingen av en løsning for vår tid har vi sett etter en tilsvarende kobling. Jeg har hatt med meg et team av pedagoger, ungdomsarbeidere og kommunikatører og resultatet er Windjammer, et program for selvutvikling rettet mot ungdom mellom 18 og 25 år.

For deltagerne handler Windjammer om å oppdage sine sterke sider og bli trygg nok til å bruke dem. Dette skjer i praktisk samhandling om bord hvor alle har en klar rolle å gå inn i. Mestringsopplevelsen fra et tokt på en fullrigger er en erfaring av fellesskap som varer livet ut.

Når evnen til å sette en ny kurs i livet testes må vi alle jobbe med fortellingen om oss selv. I samlingene før og etter toktet vil deltagerne utvikle sin fortelling gjennom tilbakemeldinger fra andre.

Vi kommer til å sende fra oss ungdom som fortjener en ny sjanse. Vi skal styrke deres evne til å sette en ny kurs, men vi trenger partnere som tilbyr noe å sette kursen mot; først og fremst praksisplasser og startjobber med klare rammer og god oppfølging fra arbeidsgiver.

Unge i dag lever i en spennende tid. Aldri før har de som mennesker hatt flere muligheter til å gjøre hva de vil med livet sitt, og gå andre veier enn sine foreldre gjorde – de står overfor et hav av muligheter. Norge er ett av verdens rikeste land, og har både lovpålagt gratis utdannelse for alle. I følge undersøkelsen Ung i Norge har unge mennesker aldri hatt det bedre enn i dag. Likevel er det to klare tendenser som viser seg: Flere unge mennesker sliter med mentale utfordringer, og flere unge mennesker faller fra sitt utdannelsesløp, og finner ikke sin plass i skolesystem og arbeidslivet.

 

Selv om de har alle muligheter foran seg, så er systemet laget slik at det i lang tid og stor grad er én vei fram for alle, der det er forventet at alle lever opp til en slags felles norm om hva det vil si å lykkes. Gjennom utdannelsessystemet blir unge mennesker hele tiden målt på om de lever opp til denne normen, gjennom måling og testing av prestasjoner gjennom kognitive og språklige prestasjoner. Elevene har ansvar for egen læring, og de sammenligner seg med andre ut fra ideen om en felles standard. I dette bildet kan læringslysten og gleden fort bli borte. Refleksjonen rundt hvorfor man skal lære det man lærer, og fokus på enkeltpersoners ulike veier til læring og utvikling kan fort forsvinne i jakten på prestasjon. Resultatet kan føre til manglende motivasjon og tvil rundt hvem man er, hva man er god til, og hvor man er på vei.

 

Nyere forskning innen læring og utviklingspsykologi gir oss stadig flere indikasjoner på at vi som mennesker har ulike kvaliteter og styrker, og at det er når vi setter disse i spill at vi lærer mest og presterer best. Å bli kjent med sine personlige egenskaper og styrker er derfor svært viktig for å utvikle seg selv. Det er gjennom bruk at styrker at vi opplever flyt (flow) – opplevelser at at tid og rom forsvinner, og at vi er fullt og helt tilstede i det vi gjør. Dette er opplevelser som vi alle har tilgang til, men som ikke alle klarer å skape.

 

Samtidig er det slik at selv om vi gjennom utdannelsessystemet testes i hva vi kan som individer, krever arbeidslivet i stadig større grad at vi også evner å sette det vi kan, og våre styrker i spill, i samspill med andre. Forskning viser også tydelig at fokus på individuelle prestasjoner kan være direkte kontraproduktivt når man skal skape resultater i felleskap og organisasjoner. Vi vet også at gode, nære relasjoner har avgjørende betydning for vår opplevelse av om vi har et godt liv. Relasjonelle ferdigheter blir derfor mer og mer viktig i en kompleks og sammensatt verden som endrer seg stadig raskere.

 

Christian Radich startet med å ta et samfunnsansvar for å utdanne sjøfolk, og har 150 års historie og erfaring med å gi unge mennesker lærings- og mestringsopplevelser som de vokser på. De gir ungdommen muligheten til å ‘lære å lære’ gjennom både praktisk handling og refleksjon. Dette er erfaringer som for mange blir skjellsettende for livet, og blir til opplevelser som de fortsetter å bygge sin fremtid på. Når vi vet det vi vet om å være ung i Norge dag, så er det naturlig for Christian Radich å bidra på sin måte. Gjennom å gi unge mennesker mestringsopplevelser for livet, og være en del av et felleskap hvor det ikke bare handler om hvem du er som enkeltmenneske, men hvordan du deltar og bidrar til fellesskapet, vil Christian Radich forvalte sin tradisjon på nye måter. Windjammer søker å knytte denne læringsreisen opp til det beste av forskning og praksis rundt læring og utvikling, slik at ungdommene som kommer med på skuta får ekstra vind i sine seil.

 

Christian Radich samarbeider derfor med Lent AS, Norges største fagmiljø innen prosessledelse og styrkebasert utviklingsarbeid. Lent har lang erfaring med å bruke styrkebasert tilnærming og prosessledelse til å skape tillitsfulle læringsfellesskap hvor enkeltpersoner og grupper kan vokse sammen – som individ og kollektiv på samme tid. Gjennom sitt arbeid både med organisasjoner og utdannelsesinstitusjoner, samt gjennom sitt internasjonale faglige nettverk søker Lent å ligge i front i krysningspunktet mellom forskning og praksis. Det er derfor med stor glede at Lent bidrar i prosjektet Windjammer med å etablere en felles pedagogisk plattform for dette prosjektet, trene stab og mannskap i sin tilnærming, samt bidra til måling og evaluering av effekten av programmet som helhet. Lent bringer også inn et særlig fokus på hvordan prosjektet kan etablere strukturer som bidrar til systematisk oppfølging, og tilrettelegging for deltakerne etter at deltakerne har vært på tokt, og skal tilbake på skolebenken eller arbeidslivet.

 

Stiftelsen Christian Radich forvalter på vegne av det norske samfunnet kulturarven og fullriggeren Christian Radich, som er det fjerde skipet i Stiftelsens historie. Det er stiftelsens visjon og mål å gjøre det gjennom aktiv bruk av skuta i et samfunnsnyttige oppdrag som kan bidra til løse utfordringer knyttet til ungdom og utdanning/jobb. Christian Radich ble bygget i 1937 for å gi ungdom muligheten til å skaffe seg arbeidserfaringer, utdannelse og generelt retning i livet.

Skuta har side den gang stort sett fungert som skoleskip for ulike målgrupper, med unntak av noen korte perioder, og etablerte i 2018 Windjammer som sosial entreprenør som retter seg mot ungdom i, eller på vei til, utenforskap. Windjammer programmet eies av Stiftelsen Christian Radich, og har alliert seg med dyktige partnere for å sikre faglig kvalitet og profesjonell drift.

 

Windjammers «founder’s story»

En historie om mot, endringsvilje og et pågangsmot

Gründeren bak Windjammer, Vidar Pederstad, er selve manifestasjonen på et såkalt growth mindset, en terminologi gjort kjent av den amerikanske psykologen Carol Dweck. På norsk vil dette kunne oversettes med «et tankesett som fremmer endring», i motsetning til et «fixed mindset» som motsatt vil forhindre endring.

Er det tilfeldig at en mann med lang fartstid fra kommunikasjonsbransjen ble gründer av et livsmestringsprogram for unge i utenforskap, om bord på hele Norges seilskute, Christian Radich?

Ikke i det hele tatt, når du forstår sammenhengen mellom kommunikasjon og utvikling av merkevare innenfor havnæring, og kobler på den personlige egenskapen «growth mindset», som gjennomsyrer identitet og væremåte. Ikke minst hvis du ser nærmere på den raske utviklingen av Windjammer, fra et lite frø til en etter hvert ganske stor sosial entreprenør som har bidratt positivt inn i livene til over 550 ungdom i utenforskap, fra 2018 til starten på 2023. På den måten kan man nesten si at Vidars identitet er lik Windjammers identitet, og at det er vanskelig å skjelne hvor grensegangene går.

Ikke engang en pandemi kunne hindre fremgang for Windjammer, og det var viktig for Pederstad å være en av aktørene som holdt hjulene i gang når nesten alle tilbud for målgruppa var stengt. Man kan vel gå så langt som å si at det nesten aldri var noe tema å ikke gjennomføre, med alle hensyn og endringer som måtte til, så klart.

La oss gå noen år tilbake og forklare litt av bakgrunnen til Pederstad, som omtaler seg selv som en som «nesten alltid har rukket opp hånda», helt fra han selv var elevrådsformann, til han ble FAU-leder for egne barn under deres skoletid, og brukte atskillige påsker som ansvarlig for matlaging til over 160 ungdom på påskeleir på Gol. Det skorter altså ikke på engasjementet for barn og unge, og som han selv sier «Jeg er et følelsesmenneske som alltid har vært opptatt av at folk rundt meg skal ha det bra!»  Det kan alle som jobber med og kjenner Vidar privat skrive under på at stemmer.

Tilbake til den røde tråden i karrieren som la grunnlaget for ideen om Windjammer – et livsmestringsprogram for unge i utenforskap;

Det første Vidar trekker frem som har vært en gjennomgående driv for han igjennom hele hans karriere, er konseptutvikling. «Det å bygge helheten, fra ingenting til det blir et varemerke med masse ulike elementer og mennesker som er eksperter på sine funksjoner.», sier Vidar, mens det stråler engasjement av øynene. Å utvikle konsepter og varemerker med mange ulike elementer, utfordringer og rask vekst er ikke nytt for Pederstad, og det merkes også i hans daglige lederstil, med hans evige optimisme og pådriv, at han har seilt i motvind før og ikke lar seg skremme av en storm eller tre.

Han ledet kommunikasjonsbyrå Gazette, og deretter satte han kursen over mot det maritime som leder i SAY, kommunikasjonsbyrået for maritim næring og deretter i Nor Shipping. Der startet han som innleid konsulent, og endte opp med direktørjobben hvor han snudde skuta fra en forutsigbar repetisjonsøvelse til et «must attend»-arrangement i løpet av få år.

Vidar forteller om sin tid i Nor Shipping, som eies av Nova Spektrum (tidligere Norges Varemesse). Der var han ansvarlig for en snuoperasjon og bidro at Nova Spektrum fortsatt eier og driver en av verdens viktigste møteplasser for havnæringen, en gullgruve for Nova Spektrum og for Oslo som arrangør by.  I denne prosessen fikk han også ideen om å samle havnæringene; maritim, shipping, offshore og havbruksnæringen, i kampen for å tiltrekke seg skoleungdom og studenters oppmerksomhet. En av utfordringene i shippingbransjen som ble tydelig for Pederstad var uforutsigbarheten i markedene, som resulterte i at det ble utfordrende å rekruttere unge folk til bransjen.

Og der ble egentlig det første bittelille frøet til ideen om dagens Windjammer sådd, ved å skape en unik plattform og møteplass for skoleelever, «Ocean Talent Camp», for å tiltrekke ungdom mot de ulike havnæringene, eller «Ocean Industries», en term som Vidar etablerte under hans tid som direktør i Nor Shipping.

Gammelt skip fylt med innovative løsninger

Så når direktørjobben i Stiftelsen Christian Radich ble hans i 2017, da begynte tankene fort å spinne rundt mulige konsepter for å aktualisere driften av den ærverdige seilskuta. Og hva er så formålet med driften av et gammelt seilskip?

Jo, det handler om å ivareta den viktige kulturarven etter seilskutetida, og som Vidar påpeker «Det var jo faktisk Norges storhetstid! Så det å få bidra med å ta vare på det lille som er igjen etter den epoken, ser jeg på som et ærefullt oppdrag.»

Skuta hadde jo i mange tiår operert som skoleskip i ulike former, og når den nye direktøren begynte å dykke ned i materien og ble klar over omfanget av utenforskap blant unge i dag, da var ideen om Windjammer født. Ideen var å lage et livsmestringsprogram for unge mellom 16-25 som har droppet ut av samfunnet og «sitter fast» hjemme, eller er i risikosonen for å droppe ut.

Programmet retter seg først og fremt mot de ungdommene som er lengst unna å fullføre ordinær videregående opplæring, skaffe seg praksis eller jobb. Gjennom Windjammer kan Stiftelsen Christian Radich både ta vare på kulturminnet, gjøre en enorm forskjell i unge menneskers liv og spare samfunnet for store kostnader, ved å endre deres narrativ og evne til å ta tak i eget liv.

Og etter fire år med drift av programmet ser han tilbake på 17 gjennomførte programmer med over 550 ungdommer totalt, hvorav 150 som deltok på tross av en pandemi, og i år gjennomføres 6 programmer i året for første gang!

Det betyr ikke at utfordringene har vært få, og svaret kommet ganske kontant på spørsmålet om hvem som er den store bremsen for utviklingen av prosjektet: «Det er dessverre det offentlige og de rigide innkjøpsordningene. Tregheten i byråkratiet.».

Like kjapt kommer det fra Pederstad at «Norge er VERDENSMESTER i PILOTPROSJEKTER, men det er heldigvis i ferd med å snu til en tanke om mer langsiktig finansiering, istedenfor ett eller to år med pilotering, som ofte viser seg å ikke være lenge nok.»

Han påstår at dette har gjort han pessimistisk gjennom disse årene, men det er ikke lett å tyde pessimisme lenge av gangen i denne karens ansikt.

Hva er du mest stolt av under tiden hittil med Windjammer og som direktør for Stiftelsen Christian Radich?

  • «Samarbeidsavtalen med NAV Tiltak Oslo, som krevde forskriftsendring og lang tids arbeid å få på plass.»
  • «At private stiftelser har utviklet seg og sett muligheter gjennom oss. Jeg mener vi har satt utenforskap på agendaen og at vi viser til en av mange mulige reparerende og forebyggende løsninger.»
  • «Radich har gått fra å ha 1 million i året i privat støtte i 2017 til 16 millioner i 2023. Det er allikevel en enorm jobb som ligger foran oss med tanke på finansiering av helt nødvendig vedlikehold av skuta, kulturarven, som er en gammel dame som krever sitt.»

Og når vil du være fornøyd med utviklingen av Windjammer?

  • «Når 60% av Windjammer finansiering kommer fra offentlige innkjøp av tiltaket» I oppstarten var målet at det offentlige etter hvert skulle ta over og fullfinansiere livsmestringsprogrammet, men dette er ikke lenger et mål, sier Pederstad. Han mener at det ligger en del muligheter i en kombinasjon av privat og offentlig finansiering, og at det i tillegg stiller strengere krav til Stiftelsen som leverandør av tjenester.
  • «Når vi gjennomfører 6 programmer i året med en bærekraftig økonomi og drift, og en stødig tilstrømming av deltakere og samarbeidspartnere», før han følger opp i kjent stil med visjoner om å utvide veridkjeden til Windjammer, med skalering av det nyetablerte Lettmatroskurset, flere maritime bedrifter som vil bidra med finansieringen av sin fremtidige arbeidskraft, videreutvikling av oppfølgingsprogrammet «Veien videre», hvor bedrifter sponser deltakelse til Windjammere og tilbyr de praksisplass i etterkant av gjennomført program. Og ikke minst den store drømmen om å etablere et Windjammer-senter på Akershuskaia.

Med andre ord, en klassisk kommentar fra en direktør som drives av utfordringer og aldri blir helt fornøyd eller ferdig, fordi potensialet for endring til det bedre alltid er til stede.

Bakdelen med å være endrings og fremdriftsrettet, kan være at milepæler ikke feires, og derfor utfordret vi i forbindelse med denne artikkelen Vidar til å gjennomføre en markering av egentlig mange Windjammer milepæler i ett, på permanent basis. Nærmere bestemt en tatovering med logoen til Windjammer, som Pederstad lenge har ytret at skal skje «Når vi bare…»

Og dermed kan grenseovergangene mellom Pederstad og Windjammers identitet for alvor sies å være visket ut. Det kaller vi leder med hjerte for jobben!

Før deltagerne mønstrer på skuta møtes de på Sentralen, et unikt kultur- og innovasjonshus i Oslo sentrum. Her starter de reisen sammen med håndplukkede kursledere fra Fundatum.

 

Sentralen ligger sentralt plassert i kvadraturen og var opprinnelig et bank- og forretningsbygg. I 2016 åpnet det i sin nåværende form, nyoppusset fra topp til tå og fylt av spennende muligheter.