Gry Cecilie Windjammer Voyage 3

Windjammer har gjort meg mer selvsikker. Nå vet jeg at jeg kan.
Jeg har alltid vært den spinkle jenta som er blitt erta for at jeg er så svak og det skulle ingenting for å velte meg overende i snøen. Men etter å ha klatret på toppen i alle mastene, der hendene mine er det eneste som holder fast, så har jeg skjønt hvor sterk jeg er!
Selv om jeg er den spinkle jenta, så kan jeg gjøre akkurat det samme som de store gutta. Det går kanskje ikke fort og jeg er nok ikke like effektiv. Men det er hvert fall ingen vits i å gå rundt og begrense seg på den måten.

Windjammer for meg har egentlig bare vært enormt mye kjærlighet. Både til skuta og alle ombord. Jeg er jo en veldig følsom person, men jeg har lenge hatt på en slags feminist fasade. Der jeg er den sterke og selvstendige kvinnen som klarer seg selv. For uansett om jeg vil erkjenne det eller ikke, så har jeg hatt problemer med å stole på folk, at de vil meg vel og å slippe folk inn. Men noe inni meg har endret seg i løpet av turen. Hjertet mitt har åpnet seg, og jeg har latt meg selv bli glad i folk og jeg har tillatt andre å bli glad i meg. Jeg er evig takknemlig, fra noen som aldri har følt noe tilhørighet til noe, til at jeg nå føler at jeg har et sted jeg kan kalle hjem. Selv om jeg nå sitter i kalde Norge og savner masta, alle folka, og til og med renna som jeg spydde i.. Men jeg vet det her bare er begynnelsen på noe veldig veldig bra. Igjen, tusen takk for muligheten!

I januar begynner jeg på en utdanning for å bli pilot.
Fordi jeg vil og fordi jeg kan!