Helena Windjammer Voyage 4

Jeg synes det var vanskelig å måtte snakke høyt foran de andre i begynnelsen. Men da jeg kom hjem fra samlingsdagene og hadde gjort det likevel, var det en god følelse. Og så måtte vi åpne opp og fortelle ting om oss selv med en gang, og vi ble kjent med hverandre på en annen måte. Og det likte jeg veldig godt.

Før jeg ble med på Windjammer synes jeg det var veldig skummelt å prøve nye ting og møte nye folk som jeg ikke hadde møtt før. Jeg var ikke så glad i å gjøre ting jeg ikke var komfortabel med, liksom utfordre meg selv. Siden jeg hadde droppet ut, mistet jeg den sosiale verdenen med vennene mine. Så det ble veldig ekkelt å gå ut for å møte folk, siden jeg ikke gjorde det hver dag lenger når jeg ikke gikk på skole. Det ble til at jeg sa nei når noen spurte om jeg ville være med ut, fordi jeg brukte så mye energi på å gjøre det jeg synes var vanskelig – som var å gå ut og møte de andre. Det ble til at jeg mistet kontakt med mange.

Jeg synes det var utfordrende å være med i Windjammer, men det var veldig gøy og jeg angrer ikke på noe. Vi ble en familie vi som var med. Vi ble så godt kjent, og jeg har fått venner for livet. Venner som jeg snakker med hver dag, og det er jeg veldig glad for.

Jeg har blitt mye sterkere, og har fått kjenne på at jeg er mye tøffere enn jeg tror, og flinkere. Og så lærer jeg ting ganske fort – bare jeg prøver.

Windjammer har fått frem det gode i meg. Det har gjort at jeg er mye tøffere og at jeg ikke ser så negativt på ting. At jeg ikke må tenke så mye, men gjøre ting mer spontant. At jeg tør mer!

Det er litt vanskelig å tenke på fremtiden, for jeg vet ikke hva jeg har lyst til. Det føles som et veldig stort valg. Men jeg har det veldig fint i livet mitt. Jeg er håndballtrener en gang i uka, og så har jeg fått jobb som resepsjonist på et treningssenter. Og jeg vurderer å søke på skoleskipet Danmark igjen. Jeg kom inn nå i år, men kunne ikke være med på grunn av korona. Og så har jeg lyst til å være mer på Christian Radich!