Iselin Windjammer Voyage 3

Før jeg deltok på Windjammer slet jeg med sosial angst, var mye hjemme og ingenting funket, så jeg ga litt opp. Droppet ut av VG2 fordi angsten for å ta buss/gå ut av huset ble for stor – ingen venner. Har også ADD, så jeg sleit med å konsentrere meg.

Jeg ble mer modig, jeg tøyde mine egne grenser mer. Ble tvunget til å utfordre min egen sosiale angst. Å være en del av et vaktlag gjorde at jeg følte meg needed, jeg trengtes. Folk er avhengig av deg og din innsats, og jeg følte meg som en del av noe større.
Jeg lærte at jeg duger, jeg får til det jeg vil. Og jeg er mye sterkere enn det jeg tror!

Windjammer for meg har vært en tur hvor jeg har fått en sjanse til å utvikle meg selv som en person. Jeg har vært fysisk og psykisk aktiv hele tiden. Jeg har pushet grenser, følt på en helt annen glede enn det jeg noen gang har gjort før, og jeg har fått vennskap som kommer til å vare livet ut. Denne reisen har for meg har hjulpet meg så utrolig mye psykisk. Etter jeg satte beina mine på skuta har jeg ikke fått ett eneste angstanfall på hele turen, og heller ikke etter vi kom hjem. Samtidig som det har vært litt krevende å være på Christian Radich, så har jeg vært i trygge hender hele tiden og det var alltid noen å snakke med.

Jeg føler jeg nå har ett tydelig innblikk på hva jeg vil i livet og veien videre. Noen ganger må man bare ta en sjanse, det gjorde jeg og det kommer jeg aldri til å angre på. Nå er planen å søke medier og kommunikasjon til høsten og begynne å jobbe med film.