Bli frivillig

Har du lyst til å bidra til at unge i utenforskap får en ny start i livet, og samtidig få en praksisutveksling som er helt unik?

Ønsker du å kombinere faglig utvikling og praksis med livet på havet, samtidig som du bidrar til å få unge mennesker på rett kjøl og ny kurs?

Da kan du være det nye teammedlemmet vi ser etter!


Arbeidsoppgavene vil kunne variere etter din erfaring og fagbakgrunn, men felles for alle frivillige er å være en lyttende, trygg  og tilstedeværende voksenperson som ikke er redd for å stå i stormen med ungdommer som utfordrer seg selv, men sikkert også deg!

Dine viktigste egenskaper bør være:

  • Fleksibilitet/omstillingsdyktighet.
  • God på grensesetting, ovenfor deg selv og andre.

Hvordan fungerer det?

Vi er heldige og har stor pågang av dyktige frivillige som ønsker å bidra, men vi er alltid på utkikk etter nye ressurser som ønsker å bidra. Dersom du ønsker å gjøre en forskjell for unge mennesker, ikke nøl med å ta kontakt.

Rekrutteringsprosessen vår kan deles inn i 2:

  1. Søknad og kort samtale for å avklare ønsker og behov.

2. Prøveonboarding – du deltar på 3 dagers samling med overnatting, sammen med en gruppe deltakere som skal på tokt. Dette er en mulighet for både deg og oss til å bli bedre kjent, og avgjøre om det å være frivillig på et helt Winidjammer-tokt er noe for deg.

Og deretter har vi en egen onboardingsprosess for frivillige:

  • Frivilligsamling digitalt: Innføring i programmet, bli kjent med dine nye nye frivillig-kollegaer, voyage leader og voyage leader assistent, som skal lose deg trygt igjennom toktet. Her er det også rom for spørsmål og svar fra deg.
  • Frivilligsamling fysisk: Her blir du bedre kjent med alle som skal på tokt og får bryne deg på noen praktiske oppgaver som forbereder deg på hva som venter.

Ønsker du å se mer om hvordan livet om bord?

Ta kontakt med oss på postmaster@radich.no eller søk her.

Våre frivillige kommer igjen og igjen fordi…

Da jeg meldte meg som frivillig til Windjammer i 2020 var det først og fremst sjansen til å seile med en ekte fullrigger til spennende steder som Madeira og Azorene som fristet.
Jeg elsker å være på sjøen og følte meg så utrolig heldig som skulle få være med på tur med «verdens flotteste seilskute». Men veldig fort kom spennende reisemål faktisk i skyggen av det å oppleve ungdommene og deres liv ombord. På hvert eneste tokt blir jeg så grundig imponert av jenter og gutter som modig gir seg i kast med den krevende jobben det er å være mannskap på en seilskute, for å finne en ny kurs i livet. I løpet av bare fire uker blir vi frivillige vitne til den store og magiske forandringen som kommer av voksende selvtillit, mestring og nye vennskap.  
Så jeg er grundig bitt av Windjammer-basillen – det er så utrolig givende og meningsfullt å gi et lite bidrag til den viktige reisen disse ungdommene foretar – ungdommer som virkelig ikke har fått utdelt de beste kortene i livet, men som likevel gir jernet, fulle av innsatsvilje selv når bølgene slår over dekk, vinden river i riggen og alt er på skrå.

– Mari Baalsrud

Å være frivillig på Windjammer er fantastisk. Jeg vet ikke hva jeg savner mest; stille nattetimer på utkikk i et måneskinn så klart at det nesten gjør vondt i øynene eller alenetid klamret fast i toppen av masta med havet frådende på alle kanter? Det er stort, men det kan ikke måle seg med det som skjer mellom mennesker som møtes på Christian Radich. Jeg savner mannskapet som behandlet skuta som det skulle være deres eget barn, og møter oss med disiplin, humor og omsorg – og tre ferdige måltider om dagen. Enda mer savner jeg frivilliggjengen; hvordan vi jobbet som team for at ungdommene skulle få en mest mulig meningsfylt reise; hvordan vi delte gleder, gode historier og framskritt, men også sorger, frustrasjoner, utfordringer.. og klemmer. Men mest av alt savner jeg å være med ungdommene. Jeg savner å berge seil med dem, sove på banjer, hale i tauverk, vaske doer, spise med dem, tørke spy, prate, kjefte og skryte, og få kjeft og skryt, gi respekt og bli respektert.
En kjenner det i hjerte når en blir kalt for «bror» av en ungdom som mener det.
Jeg har lengtet tilbake til skuta hver dag siden jeg mønstret av.

Bård Haga