Hva sier de frivillige

Da jeg meldte meg som frivillig til Windjammer for litt over et år siden, var det først og fremst  sjansen til å seile med en ekte fullrigger til spennende steder som Madeira og Azorene som fristet. Jeg elsker å være på sjøen og følte meg så utrolig heldig som skulle få være med på tur med den flotteste seilskuta i Norge. Men da jeg gikk ombord på Windjammer 4, kom det å seile faktisk litt i skyggen av å oppleve ungdommene og deres liv ombord. Det var fantastisk å se jenter og gutter som vokste på å finne “mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer”, som det heter i sangen.
Så etter to tokt er jeg grundig bitt av Windjammer-basillen – det er utrolig givende og meningsfullt å bidra til endring og mestring for ungdommer som ikke har fått utdelt de beste kortene i livet, men som likevel gir jernet, fulle av innsatsvilje selv når bølgene slår over dekk og vinden river i riggen. Så jeg ser fram til å være med på mitt tredje tokt i slutten av mars !
– Mari Baalsrud
Frivillig Voyage 4, 5 og 7

Å være frivillig på Windjammer er fantastisk. Jeg vet ikke hva jeg savner mest; stille nattetimer på utkikk i et måneskinn så klart at det nesten gjør vondt i øynene eller alenetid klamret fast i toppen av masta med havet frådende på alle kanter? Det er stort, men det kan ikke måle seg med det som skjer mellom mennesker som møtes på Christian Radich. Jeg savner mannskapet som behandlet skuta som det skulle være deres eget barn, og møter oss med disiplin, humor og omsorg – og tre ferdige måltider om dagen. Enda mer savner jeg frivilliggjengen; hvordan vi jobbet som team for at ungdommene skulle få en mest mulig meningsfylt reise; hvordan vi delte gleder, gode historier og framskritt, men også sorger, frustrasjoner, utfordringer.. og klemmer. Men mest av alt savner jeg å være med ungdommene. Jeg savner å berge seil med dem, sove på banjer, hale i tauverk, vaske doer, spise med dem, tørke spy, prate, kjefte og skryte, og få kjeft og skryt, gi respekt og bli respektert.  En kjenner det i hjerte når en blir kalt for «bror» av en ungdom som mener det. Jeg har lengtet tilbake til skuta hver dag siden jeg mønstret av.
– Bård Haga
Voyage 5

Å være med som frivillig på Christian Radich og Windjammer har virkelig betydd mye for meg. Det er vanskelig å si med ord, men det har utfordret meg fysisk og psykisk, samtidig som det har vært en opplevelse uten like. Jeg har lært nye ting om meg selv både med seiling og som medmenneske, det har gitt meg et nytt syn på ungdom som man vanligvis ikke «ser» ute i samfunnet og det har vist meg hvor viktig det er å hjelpe mennesker som er i utenforskap på riktig vei.
Jeg har sett nye steder, blitt kjent med mange fantastiske ungdommer som har så utrolig mye godt i seg og føler jeg har gjort en viktig jobb med å være der for dem i medgang og motgang på deres vei videre i livet.
– Liv Reidun Elgvin
Frivillige Voyage 4