Stiftelsen Christian Radich og Windjammers founder’s story

Stiftelsen Christian Radich forvalter på vegne av det norske samfunnet kulturarven og fullriggeren Christian Radich, som er det fjerde skipet i Stiftelsens historie. Det er stiftelsens visjon og mål å gjøre det gjennom aktiv bruk av skuta i et samfunnsnyttige oppdrag som kan bidra til løse utfordringer knyttet til ungdom og utdanning/jobb. Christian Radich ble bygget i 1937 for å gi ungdom muligheten til å skaffe seg arbeidserfaringer, utdannelse og generelt retning i livet.

Skuta har side den gang stort sett fungert som skoleskip for ulike målgrupper, med unntak av noen korte perioder, og etablerte i 2018 Windjammer som sosial entreprenør som retter seg mot ungdom i, eller på vei til, utenforskap. Windjammer programmet eies av Stiftelsen Christian Radich, og har alliert seg med dyktige partnere for å sikre faglig kvalitet og profesjonell drift.

 

Windjammers «founder’s story»

En historie om mot, endringsvilje og et pågangsmot

Gründeren bak Windjammer, Vidar Pederstad, er selve manifestasjonen på et såkalt growth mindset, en terminologi gjort kjent av den amerikanske psykologen Carol Dweck. På norsk vil dette kunne oversettes med «et tankesett som fremmer endring», i motsetning til et «fixed mindset» som motsatt vil forhindre endring.

Er det tilfeldig at en mann med lang fartstid fra kommunikasjonsbransjen ble gründer av et livsmestringsprogram for unge i utenforskap, om bord på hele Norges seilskute, Christian Radich?

Ikke i det hele tatt, når du forstår sammenhengen mellom kommunikasjon og utvikling av merkevare innenfor havnæring, og kobler på den personlige egenskapen «growth mindset», som gjennomsyrer identitet og væremåte. Ikke minst hvis du ser nærmere på den raske utviklingen av Windjammer, fra et lite frø til en etter hvert ganske stor sosial entreprenør som har bidratt positivt inn i livene til over 550 ungdom i utenforskap, fra 2018 til starten på 2023. På den måten kan man nesten si at Vidars identitet er lik Windjammers identitet, og at det er vanskelig å skjelne hvor grensegangene går.

Ikke engang en pandemi kunne hindre fremgang for Windjammer, og det var viktig for Pederstad å være en av aktørene som holdt hjulene i gang når nesten alle tilbud for målgruppa var stengt. Man kan vel gå så langt som å si at det nesten aldri var noe tema å ikke gjennomføre, med alle hensyn og endringer som måtte til, så klart.

La oss gå noen år tilbake og forklare litt av bakgrunnen til Pederstad, som omtaler seg selv som en som «nesten alltid har rukket opp hånda», helt fra han selv var elevrådsformann, til han ble FAU-leder for egne barn under deres skoletid, og brukte atskillige påsker som ansvarlig for matlaging til over 160 ungdom på påskeleir på Gol. Det skorter altså ikke på engasjementet for barn og unge, og som han selv sier «Jeg er et følelsesmenneske som alltid har vært opptatt av at folk rundt meg skal ha det bra!»  Det kan alle som jobber med og kjenner Vidar privat skrive under på at stemmer.

Tilbake til den røde tråden i karrieren som la grunnlaget for ideen om Windjammer – et livsmestringsprogram for unge i utenforskap;

Det første Vidar trekker frem som har vært en gjennomgående driv for han igjennom hele hans karriere, er konseptutvikling. «Det å bygge helheten, fra ingenting til det blir et varemerke med masse ulike elementer og mennesker som er eksperter på sine funksjoner.», sier Vidar, mens det stråler engasjement av øynene. Å utvikle konsepter og varemerker med mange ulike elementer, utfordringer og rask vekst er ikke nytt for Pederstad, og det merkes også i hans daglige lederstil, med hans evige optimisme og pådriv, at han har seilt i motvind før og ikke lar seg skremme av en storm eller tre.

Han ledet kommunikasjonsbyrå Gazette, og deretter satte han kursen over mot det maritime som leder i SAY, kommunikasjonsbyrået for maritim næring og deretter i Nor Shipping. Der startet han som innleid konsulent, og endte opp med direktørjobben hvor han snudde skuta fra en forutsigbar repetisjonsøvelse til et «must attend»-arrangement i løpet av få år.

Vidar forteller om sin tid i Nor Shipping, som eies av Nova Spektrum (tidligere Norges Varemesse). Der var han ansvarlig for en snuoperasjon og bidro at Nova Spektrum fortsatt eier og driver en av verdens viktigste møteplasser for havnæringen, en gullgruve for Nova Spektrum og for Oslo som arrangør by.  I denne prosessen fikk han også ideen om å samle havnæringene; maritim, shipping, offshore og havbruksnæringen, i kampen for å tiltrekke seg skoleungdom og studenters oppmerksomhet. En av utfordringene i shippingbransjen som ble tydelig for Pederstad var uforutsigbarheten i markedene, som resulterte i at det ble utfordrende å rekruttere unge folk til bransjen.

Og der ble egentlig det første bittelille frøet til ideen om dagens Windjammer sådd, ved å skape en unik plattform og møteplass for skoleelever, «Ocean Talent Camp», for å tiltrekke ungdom mot de ulike havnæringene, eller «Ocean Industries», en term som Vidar etablerte under hans tid som direktør i Nor Shipping.

Gammelt skip fylt med innovative løsninger

Så når direktørjobben i Stiftelsen Christian Radich ble hans i 2017, da begynte tankene fort å spinne rundt mulige konsepter for å aktualisere driften av den ærverdige seilskuta. Og hva er så formålet med driften av et gammelt seilskip?

Jo, det handler om å ivareta den viktige kulturarven etter seilskutetida, og som Vidar påpeker «Det var jo faktisk Norges storhetstid! Så det å få bidra med å ta vare på det lille som er igjen etter den epoken, ser jeg på som et ærefullt oppdrag.»

Skuta hadde jo i mange tiår operert som skoleskip i ulike former, og når den nye direktøren begynte å dykke ned i materien og ble klar over omfanget av utenforskap blant unge i dag, da var ideen om Windjammer født. Ideen var å lage et livsmestringsprogram for unge mellom 16-25 som har droppet ut av samfunnet og «sitter fast» hjemme, eller er i risikosonen for å droppe ut.

Programmet retter seg først og fremt mot de ungdommene som er lengst unna å fullføre ordinær videregående opplæring, skaffe seg praksis eller jobb. Gjennom Windjammer kan Stiftelsen Christian Radich både ta vare på kulturminnet, gjøre en enorm forskjell i unge menneskers liv og spare samfunnet for store kostnader, ved å endre deres narrativ og evne til å ta tak i eget liv.

Og etter fire år med drift av programmet ser han tilbake på 17 gjennomførte programmer med over 550 ungdommer totalt, hvorav 150 som deltok på tross av en pandemi, og i år gjennomføres 6 programmer i året for første gang!

Det betyr ikke at utfordringene har vært få, og svaret kommet ganske kontant på spørsmålet om hvem som er den store bremsen for utviklingen av prosjektet: «Det er dessverre det offentlige og de rigide innkjøpsordningene. Tregheten i byråkratiet.».

Like kjapt kommer det fra Pederstad at «Norge er VERDENSMESTER i PILOTPROSJEKTER, men det er heldigvis i ferd med å snu til en tanke om mer langsiktig finansiering, istedenfor ett eller to år med pilotering, som ofte viser seg å ikke være lenge nok.»

Han påstår at dette har gjort han pessimistisk gjennom disse årene, men det er ikke lett å tyde pessimisme lenge av gangen i denne karens ansikt.

Hva er du mest stolt av under tiden hittil med Windjammer og som direktør for Stiftelsen Christian Radich?

  • «Samarbeidsavtalen med NAV Tiltak Oslo, som krevde forskriftsendring og lang tids arbeid å få på plass.»
  • «At private stiftelser har utviklet seg og sett muligheter gjennom oss. Jeg mener vi har satt utenforskap på agendaen og at vi viser til en av mange mulige reparerende og forebyggende løsninger.»
  • «Radich har gått fra å ha 1 million i året i privat støtte i 2017 til 16 millioner i 2023. Det er allikevel en enorm jobb som ligger foran oss med tanke på finansiering av helt nødvendig vedlikehold av skuta, kulturarven, som er en gammel dame som krever sitt.»

Og når vil du være fornøyd med utviklingen av Windjammer?

  • «Når 60% av Windjammer finansiering kommer fra offentlige innkjøp av tiltaket» I oppstarten var målet at det offentlige etter hvert skulle ta over og fullfinansiere livsmestringsprogrammet, men dette er ikke lenger et mål, sier Pederstad. Han mener at det ligger en del muligheter i en kombinasjon av privat og offentlig finansiering, og at det i tillegg stiller strengere krav til Stiftelsen som leverandør av tjenester.
  • «Når vi gjennomfører 6 programmer i året med en bærekraftig økonomi og drift, og en stødig tilstrømming av deltakere og samarbeidspartnere», før han følger opp i kjent stil med visjoner om å utvide veridkjeden til Windjammer, med skalering av det nyetablerte Lettmatroskurset, flere maritime bedrifter som vil bidra med finansieringen av sin fremtidige arbeidskraft, videreutvikling av oppfølgingsprogrammet «Veien videre», hvor bedrifter sponser deltakelse til Windjammere og tilbyr de praksisplass i etterkant av gjennomført program. Og ikke minst den store drømmen om å etablere et Windjammer-senter på Akershuskaia.

Med andre ord, en klassisk kommentar fra en direktør som drives av utfordringer og aldri blir helt fornøyd eller ferdig, fordi potensialet for endring til det bedre alltid er til stede.

Bakdelen med å være endrings og fremdriftsrettet, kan være at milepæler ikke feires, og derfor utfordret vi i forbindelse med denne artikkelen Vidar til å gjennomføre en markering av egentlig mange Windjammer milepæler i ett, på permanent basis. Nærmere bestemt en tatovering med logoen til Windjammer, som Pederstad lenge har ytret at skal skje «Når vi bare…»

Og dermed kan grenseovergangene mellom Pederstad og Windjammers identitet for alvor sies å være visket ut. Det kaller vi leder med hjerte for jobben!