Hei!

Vi forlot Oslo for en uke siden, med god hjelp fra Statsråd Abid Raja som kastet siste trossen før vi satte kursen ut mot Sandefjord. Etter et lite døgn ankom vi Beinkjær som eies av Johan Brandt hvor vi badet og fikk prøve SUP og koste oss i sola. Fra Sandefjord satte vi kursen mot Stavanger hvor vi skulle sette av Synne (Fundatum) og på dette strekket ble de fleste ganske sjøsyke, og vi var alle ganske glade når vi etter noen dager kunne «søkte dekning» fra havet i Lysefjorden hvor vi lå ganske rolig og fikk i oss mat igjen.

Nå er vi på vei nordover mot Nordkapp, og vi begynner å bli ganske lei åpent hav og vil se land igjen, så kanskje vi også får tilbake 4G dekning. Vi koser oss, spiser mye god mat og gleder oss til fortsettelsen.

Hei og hopp alle landkrabber

«Nå har vi virkelig blitt en gjeng med sjørøvere/sjømenn!»

Vi forlot Normandiekysten 12.03 tidlig på morgenen etter å ha ligget ankret opp i et par dager.
Så kom nyhetene fra Norge om at alle som har vært utenfor Norden skal i 14 dagers karantene. Siden vi forlot fastlands Spania tidligere den uken ble det snakk om at vi kunne få godkjent karantenetid om bord istedenfor å måtte i ny karantene når vi ankom Norge.
Og for å unngå eventuell smitte i Nederland ble beslutningen tatt av Kaptein og ledelsen på kontoret i Oslo at helsen til mannskap, frivillige og windjammere skal prioriteres og vi seiler skuta rett hjem til Oslo, og får godkjent våre, da, 14 dager om bord som karantene. Stemningen om bord sank drastisk i det noen av de som var veldig klare for å reise hjem fikk beskjeden om at vi skulle seile i 8 nye dager, istedenfor de planlagte 2.
Men mange ble gira for å få lov å seile enda en uke hvor skulle krysse både Nordsjøen, Skagerrak og seile inn Oslofjorden. Og med mange i godt humør hjalp de hverandre til å akseptere at vi ikke kunne gjøre noe med denne situasjonen og vi måtte bare gjøre det beste ut av det.
Det har vært både tårer og latter over situasjonen, men nå er alle med godt mot og virkelig klare for å ta i litt ekstra for at vi skal komme oss fortest mulig inn til Oslofjorden til rolig sjø hvor vi kan bli ferdig med alt av vasking og workshops. Det har også vært noen følelsesladde dager, hvor folk er slitne og lei, men samtidig har vi en skute som skal styres og seil som må settes. Alt i alt har de klart det helt fenomenalt bra og de har overrasket oss og seg selv hver dag!

Det er en samlet flokk med windjammere som nå er i gang med HOVIS innerst i Oslofjorden før vi fortsetter med noen workshops, off-boarding og noen siste timer med sosialt samvær vi vi legger til kai i Oslo på fredag.

Med vennlig hilsen
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant

 

Hei og hopp alle landkrabber!

 

Nå begynner vi å nærme oss reisens slutt her på Windjammer Voyage 4. Det har hittil vært 31 utrolige dager, 744 lærerike timer og alt i alt en reise på både innsiden og utsiden få kunne forvente. De er en gjeng med fantastiske ungdom som stiller opp for hverandre, trøster hverandre og hjelper til så godt de kan der det trengs. De har seilt i solskinn med blikkstille vann sammen, men også i storm hvor været ikke er like behagelig. De har ligget på dekk og solt seg, men også stått på utkikken i ullgenser og fryst. De har stått i stormen i samlet flokk og fått satt de seilene som må settes, og berget de som må berges.

Nå har vi ligget ankret utenfor Normandie kysten i to dager hvor vi har fått vasket litt, hatt et foredrag av Kapteinen om D-dagen 6 juni 1944, som skjedde nøyaktig der vi lå ankret opp. Det har vært snakket om at det var en spesiell følelse å høre hva jevnaldrende ungdom gjorde for å forsvare landet sitt for 76 år siden, mens vi kunne slappe av og nyte litt ro og stillhet før vi fortsetter våt ferd oppover den Engelske kanal mot Nederland.

Nå er det kun to døgn igjen til vi ankommer Ijmuiden, og noen gleder seg mens andre har mest lyst å bli om bord.

«De har utviklet seg virkelig bra, og jeg er utrolig stolt av dem! Det har vært mye opp og ned, men nå er det bare fremgang. De er fenomenale og dyktige hele gjengen» – Ugle

Med vennlig hilsen
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant

Hei og hopp alle landkrabber!

Når vi ankom Ponta Delgada startet vi dagen med skutas etterlengtede HOVIS – hovedrengjøring. Det var pussing av messing, vasking av doer, vasking av banjer og skrubbing av dekk som sto på dagsplanen. Alle fikk hver sine områder og alle windjammerene jobbet fantastisk, og skuta har nesten aldri vært like skinnende ren som den var etter en 31 par effektive hender vasket henne ned. Når HOVIS var godkjent av Båtsmann og Sersjant ble det tid til litt etterlengtet fritid med fast grunn under beina. De aller fleste tok turen inn til byen og utforsket Ponta Delagas mange små gater og cafeer, mens andre benyttet sjansen til å få slappet av litt aleine om bord. Dagen etter hadde vi en felles utflukt med buss og guide rundt store deler av øya. Vi fikk se alt fra døde vulkaner, aktive vulkaner, mindre byer på øya og kanskje det viktigste for de fleste, fikk vi bade i varme kilder i en frodig botanisk hage.
Resten av tiden i Ponta Delgada gikk til fritid og workshops, siste dagen før avreise fikk vi også med oss byens start på årets karneval som betydde en stor vannkrig hvor mange sto oppi lastebiler og kastet vann ballonger på tilskuerne og på de andre lastebilene. Det var noen lærerike dager hvor alle har fått sett steder man normalt ikke ser i Europa.

 

 

Klokken 09:00 onsdag 26 februar satte vi kursen nordøst mot A Coruna i Nord Spania. Etter et par dager med rolig sjø og fint vær, fikk vi se den realistiske siden av Nord Atlanteren i vintersesong. Vinden tok seg opp, regnet kom og bølgemeterne økte. Men med godt humør og stå på vilje seilte vi gjennom været uten noen problemer. Alle windjammere har også fått prøve seg i forskjellige workshops der de kan få lære om forskjellige yrker på havet og på land.

 

 

Seilasen fra Azorene til Spania som etter planen skulle ta 7 dager, tok i vårt tilfelle kun 5 dager. I går (2. mars) kastet vi ankeret i en bukt i nærheten av kaiplassen vår, og her skal vi ligge til i morgen (4.mars) og bli ferdig med HOVIS og alt annet som skal være klart før vi får gå i land.

 

 

I kveld er det 3 retters messemiddag for alle windjammere, mannskap og frivillige noe som er til stor glede for oss alle.

 

 

Med sjørøver hilsen
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant

God dagen alle sammen.

Nå skal jeg berette for dere hvordan de to første ukene på windjammer voyage 4 har vært.

Vi ankom Madeira etter de to første dagene på sjøen fra Las Palmas og alle ble lamslåtte av denne flotte nydelige lysbelagte øya. Madeira hadde masse å by på. Store åpne torg til tettbygde smågater fulle av alle slags folk, boder, gatekunst overalt, store flotte steinbygninger og frodig grønn natur. Det jeg likte spesielt godt var den tjukke tåka som lå øverst på øya. Vår flotte uglefar Bengt tok med vaktlaget 4-8 på en sightseeing på denne flotte øya å viste oss rundt i Funchal. Vi lærte litt om historien bak øya, om folket der, kulturen og hva man kan gjøre når man har landlov. Byen er full av flotte syn og fristelser. Flotte gater lagt i fliser, trær overalt, lys hengt opp i trærne, butikker på hvert eneste hjørne og store høystrakte bygninger. Noe annet som er ganske interessant er hvordan de har bygd om for å takle de store flommene forårsaket av alt nedbør. De har laget store vannkanaler som går tvers igjennom byen som ligger under gata du går på. Madeira har stått sterkt siden 1500 tallet å byr på eldgammel kultur og avslappede holdninger, god arbeidsmoral og alle er stort sett ettersom jeg observerte alltid blid! De er kjent for Madeira vinen. De hadde masse hoteller og ett svært kasino. Madeira er ett flott turist sted for de som er ute etter å feriere med kvalitet innenfor drikkekultur, natur, sykling, seiling, god mat, trygge omgivelser og episk natur. Jeg kan trygt si at vi koste oss masse.

Fra Madeira har vi vært en hel uke på sjøen igjennom helt stille sjø til vind med 18m/s i kastene. Det har vært sol, overskyet og regn. Vi har vært igjennom alle slags situasjoner. Noe som er litt morsomt er at jeg fikk vite at jeg har familie der etter at vi dro.De siste ukene har vært tøffe, kunnskapsrike og det har vært en spirituell reise for oss alle. Hele gjengen jobber og står på fra natt til dag, mannskapet har tatt oss godt imot og stiller alltid opp der de kan. Det er alltid noen å prate med om det tøffe og det vanskelige. Men best av alt! Alle fikser det.

Alle har hver sin bakgrunn og historie som også byr på morsomme, kule og abstrakte historier og holdninger. De med høydeskrekk strekker seg opp i riggen heeelt opp til Røyl, alle med prestasjonsangst leder gruppa si med mot og viljestyrke jeg aldri har sett før. Vi har fått en god del med skryt og dette er vi alle stolte av. Vi bor tettpakka sammen nede på banjer alle mann, noe som naturligvis byr på utfordringer ettersom vi alle har forskjellige vakter, jobber og sover til forskjellige tider av døgnet. Vi alle har gått inn i oss selv og lært å ta hensyn til og respektere hverandre.

Jeg personlig har lært at jeg er mye flinkere og tøffere enn jeg trodde. Det er så deilig å se at både jeg og alle på 4-8 vakta får det til, er like blide, støtter hverandre og byr på morsomme samtaler under vakt. Jeg føler meg heldig som har fått være med på å bygge opp meg selv og de andre rundt meg. Motta og dele gode råd og sørge for at alle har det bra. Vår drit kule vaktleder Even er veldig flink til å lære bort, samle oss og spre godt humør. Alltid en spøk på lur og morsomme måter å se ting på.

Men det er ikke bare en dans på roser. Masse undergravde ting og følelser har kommet frem ettersom det ikke er noe sted å rømme, men det er bare sunt. Vi klarer oss bra og jeg er stolt av ALLE SAMMEN. Det kuleste jeg har vært med på så langt var å stå i drittvær imens skipet krenga mot babord på bakken og sto å halte og halte i vei. Alle sto på som faen å viste mot og styrke. Vi fikk det rett og slett veldig bra til. Vi fikk til og med skryt av Amelia vår kule, dyktige og tøffe båtsmann Om bord. Etter en lang og utfordrende uke på sjøen er vi ENDELIG ankommet Asorene på øya Sao Miguel Igjen ble jeg lamslått av den flotte arkitekturen og den vulkanske naturen.

Vi alle er slitne og klare for litt fritid ett par dager på Asorene.

I morgen skal vi på utflukt og jeg gleder meg masse til å se hva denne øya midt ute i Atlanteren har å by på!

Takk for meg med vennlig hilsen Christian Sandvik Engebretsen.

Hei og hopp alle landkrabber!

Jeg er en heldig windjammer som har påtatt meg denne oppgaven å oppdatere dere hvordan vi har hatt det her ute i den store verden.

Etter over 3 tøffe, fantastiske og utfordrende uker på havet begynner vi beklageligvis for noen, og gledelig for andre, å nærme oss Malaga før vi setter snuten hjemover til kalde Norge.

Det har allerede vært snakk mellom noen av oss som ikke vil hjem om hvordan vi kan kapre skuta og hva vi skal gjøre med kaptein, styrmenn og det minkende matlageret.

Dette har vært en opplevelse ingen av oss kommer til å glemme. Det har vært en tur med mange oppturer og nedturer. Det har vært de mest nydelige soloppganger og solnedganger, det har vært timer tilbragt i renna pakket inn i tepper, tårer har trillet på vei opp i riggen og viktigst av alt, smil og latter har vært en konstant del av denne turen.

Etter fire raske dager i Ponta Delgada hadde vi såpass flaks at vi kunne seile hele veien frem til Gibraltarstredet med stort sett veldig fint og varmt vær.

I Ponta Delgada har vi hatt mye fritid hvor vi har kunnet utforske byen og de nærliggende byene før vi på søndag hadde en felles utflukt til store deler av øya Sao Miguel. Med buss, guide og fint vær dro vi rundt til blant annet en aktiv vulkan og en utdødd vulkan, en te plantasje, spist Cozido en lokal matrett kokt en meter under bakken i varme kilder på rundt 100 grader, og sist men ikke minst fikk vi mulighet til å bade i varme kilder som heldigvis bare holdt 40 grader.

Denne uken ute på Atlanteren har vi hatt en stor brannøvelse med hele skuta, hvor vi som hadde akutthjelp-workshop uken før hadde eksamen som ble bestått med glans. Vi windjammere stelte også i stand en liten halloweenfeiring med pynt, spøkelseshistorier og god stemning og selvfølgelig har vi hatt en koselig kveld med vafler og klatring i riggen.

Det er en følelsesladd gjeng som er i gang med rengjøring før vi får ett par timers fritid, og i kveld er det festmiddag med alle windjammere, mannskap og frivillige.

Sjørøverhilsen fra Joachim Silkebækken på vegne av Windjammer Voyage 3.

Etter 926 nautiske mil, 7 døgn, mange tårer, massevis av latter og hundrevis av taukveiler skværet opp, kom vi i dag til havn i Ponta Delgada, hovedstaden på øya Sao Miguel i øygruppen Azorene. Vi fikk tidvis god medvind og mulighet til å seile store deler av den lange sjøreisen. På veien har vi sett både delfiner og skilpadde sprette og seile forbi oss. Vi har hatt fredagstaco, vaffelsøndag, tirsdagsdisco og en hel drøss av ivrige Windjammere har deltatt på ulike workshops rundt omkring på skuta i sin fritid. De kunne velge mellom smakebiter på foto, yoga, maskin, tømrer, kokk, båtsmann og styrmann – noe for enhver smak med andre ord.

For to døgn siden havnet vi midt i et vindøye, dere vet uttrykket “stille før stormen”? …Nå vet også alle Windjammere hvor det stammer fra. Vindøyet var stort og bidro til flatt hav så langt vi øyet kunne se, og med 30 plussgrader tok vi en velfortjent badestopp med hele 4590 meter til bunnen. For å passe på alle heldige svømmere satte vi ut MOB-båten med fotograf Tonje, som dokumenterte det hele med bilder og film, og i tillegg plukket opp en bøtte med noen store blå fisk oppi!

Havet er majestetisk og det fikk vi virkelig smake på i går når skuta ble herjet med i kuling gjennom dag og natt på veien inn til Azorene.
Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at flere bokstavelig talt kommer til å kysse bakken når de går over gangveien i dag!

Det er definitivt klart for noen litt late dager på øya i Atlanteren nå, før vi på søndag skal vi på oppdagelsesferd i det vulkanske landskapet og bade i “ungdommens kilde” 🙂

Solfylt hilsen fra Voyage leader, Siri Elvsborg, og hele besetningen ombord på Christian Radich.