Hei og hopp alle landkrabber!

Jeg er en heldig windjammer som har påtatt meg denne oppgaven å oppdatere dere hvordan vi har hatt det her ute i den store verden.

Etter over 3 tøffe, fantastiske og utfordrende uker på havet begynner vi beklageligvis for noen, og gledelig for andre, å nærme oss Malaga før vi setter snuten hjemover til kalde Norge.

Det har allerede vært snakk mellom noen av oss som ikke vil hjem om hvordan vi kan kapre skuta og hva vi skal gjøre med kaptein, styrmenn og det minkende matlageret.

Dette har vært en opplevelse ingen av oss kommer til å glemme. Det har vært en tur med mange oppturer og nedturer. Det har vært de mest nydelige soloppganger og solnedganger, det har vært timer tilbragt i renna pakket inn i tepper, tårer har trillet på vei opp i riggen og viktigst av alt, smil og latter har vært en konstant del av denne turen.

Etter fire raske dager i Ponta Delgada hadde vi såpass flaks at vi kunne seile hele veien frem til Gibraltarstredet med stort sett veldig fint og varmt vær.

I Ponta Delgada har vi hatt mye fritid hvor vi har kunnet utforske byen og de nærliggende byene før vi på søndag hadde en felles utflukt til store deler av øya Sao Miguel. Med buss, guide og fint vær dro vi rundt til blant annet en aktiv vulkan og en utdødd vulkan, en te plantasje, spist Cozido en lokal matrett kokt en meter under bakken i varme kilder på rundt 100 grader, og sist men ikke minst fikk vi mulighet til å bade i varme kilder som heldigvis bare holdt 40 grader.

Denne uken ute på Atlanteren har vi hatt en stor brannøvelse med hele skuta, hvor vi som hadde akutthjelp-workshop uken før hadde eksamen som ble bestått med glans. Vi windjammere stelte også i stand en liten halloweenfeiring med pynt, spøkelseshistorier og god stemning og selvfølgelig har vi hatt en koselig kveld med vafler og klatring i riggen.

Det er en følelsesladd gjeng som er i gang med rengjøring før vi får ett par timers fritid, og i kveld er det festmiddag med alle windjammere, mannskap og frivillige.

Sjørøverhilsen fra Joachim Silkebækken på vegne av Windjammer Voyage 3.

Etter 926 nautiske mil, 7 døgn, mange tårer, massevis av latter og hundrevis av taukveiler skværet opp, kom vi i dag til havn i Ponta Delgada, hovedstaden på øya Sao Miguel i øygruppen Azorene. Vi fikk tidvis god medvind og mulighet til å seile store deler av den lange sjøreisen. På veien har vi sett både delfiner og skilpadde sprette og seile forbi oss. Vi har hatt fredagstaco, vaffelsøndag, tirsdagsdisco og en hel drøss av ivrige Windjammere har deltatt på ulike workshops rundt omkring på skuta i sin fritid. De kunne velge mellom smakebiter på foto, yoga, maskin, tømrer, kokk, båtsmann og styrmann – noe for enhver smak med andre ord.

For to døgn siden havnet vi midt i et vindøye, dere vet uttrykket “stille før stormen”? …Nå vet også alle Windjammere hvor det stammer fra. Vindøyet var stort og bidro til flatt hav så langt vi øyet kunne se, og med 30 plussgrader tok vi en velfortjent badestopp med hele 4590 meter til bunnen. For å passe på alle heldige svømmere satte vi ut MOB-båten med fotograf Tonje, som dokumenterte det hele med bilder og film, og i tillegg plukket opp en bøtte med noen store blå fisk oppi!

Havet er majestetisk og det fikk vi virkelig smake på i går når skuta ble herjet med i kuling gjennom dag og natt på veien inn til Azorene.
Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at flere bokstavelig talt kommer til å kysse bakken når de går over gangveien i dag!

Det er definitivt klart for noen litt late dager på øya i Atlanteren nå, før vi på søndag skal vi på oppdagelsesferd i det vulkanske landskapet og bade i “ungdommens kilde” 🙂

Solfylt hilsen fra Voyage leader, Siri Elvsborg, og hele besetningen ombord på Christian Radich.